Mikrober påvirker tarmhelse hos mus

Av Kristine Løwe

Sammensetningen av mikroorganismer i tarmen hos mus har betydning for hvordan slimlaget i tykktarmen utøver sin funksjon som beskyttende barriere mot sykdomsfremkallende organismer.

Forskere fra Gøteborg universitet og NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har studert tarmbakterier og hvilken rolle de spiller i beskyttelsen mot betennelsessykdommer i tarmen hos mus.

Resultatene tyder på at ulike bakterier i tarmen har ulik innvirkning på slimlagets barriereegenskaper, og at dette kan ha betydning for helse og sykdom.

Sykdommer som ulcerøs kolitt og Chrohns sykdom får stadig større utbredelse hos mennesker i den vestlige verden, og funnene i denne musestudien kan bidra til å forstå disse sykdommene bedre.

Ulike bakterier hos genetisk identiske laboratoriemus
To genetisk identiske musekolonier ble holdt i hvert sitt atskilte rom i et miljø fritt for spesifikke sykdomsfremkallende mikroorganismer. Ved nærmere undersøkelse av  tarmbakteriene hos musene, oppdaget forskerne at dyrene i de to koloniene hadde ulike bakterier. Og det var ikke det eneste som var ulikt. Musene produserte også tarmslim med ulik struktur.

Musene i den ene kolonien utviklet slim som var ugjennomtrengelig for bakterier, mens musene i den andre kolonien hadde et slimlag som bakterier kunne komme gjennom.

Hver musekoloni hadde en stabil bakteriepopulasjon som kunne overføres fra mor til foster. Gruppen med ugjennomtrengelig slimlag, hadde økte mengder Erysipelothrix-bakterier, mens den andre gruppen hadde høye nivåer med Proteobakterier og TM7-bakterier i slimlaget i den nederste delen av tykktarmen.

Forskerne viste også at bakteriesammensetningen i tarmen til en viss grad kunne endres gjennom musenes diett.

- Genetisk identiske mus med stabil og overførbar tarmflora viste uventet store forskjeller i tarmslimets egenskaper. Og sammensetningen av tarmfloraen har signifikant effekt på slimlaget, sier leder for studien, Malin E. V. Johansson fra Gøteborg universitet.

Solid beskyttelse hos viltlevende mus
Preben Boysen ved NMBU studerer hvordan husmusas immunsystem arter seg når dyra lever i et naturlig miljø, og har bidratt til denne studien med viltlevende mus.

Boysen fant at de ville musene har et tykt slimlag i tarmen, og at dette er ganske likt det som ble funnet hos den ene musekolonien i laboratoriet; det skaper en klar barriere mot bakterier.

- Til vanlig studeres mus veldig beskyttet fra både godartede og sykdomsfremkallende bakterier i laboratoriet, og det er viktig å ha kjennskap til disse dyra når de lever under naturlige forhold, sier Boysen. - I dette tilfellet viste det oss hvilken av musekoloniene som best representerte normaltilstanden.

-Resultatene fra villmusstudien argumenterer sterkt for hvor viktig det er for helsen å ha et velutviklet indre slimlag som effektivt skiller bakteriene i tarmen fra vertens tarmepitel, sier Johansson.

Slimegenskapene i de to musekoloniene ble gjenskapt ved å overføre de to mikrobesamfunnene til mus som var fri for bakterier (germfrie mus). Etter at germfrie mus hadde fått mikroorganismer fra de to koloniene, produserte de tarmslim med de samme strukturelle og funksjonelle ulikhetene som i de to koloniene.

Tarmslimet er den ytterste barrieren mot bakterier i tarmen vår. Hvis slimet ikke klarer å opprettholde en beskyttende barriere, får flere bakterier mulighet til å komme i kontakt med tarmepitelet og en tarmbetennelse kan bli resultatet. Derfor er det viktig at tarmen inneholder en mikroflora som er gunstig for dannelsen av en ugjennomtrengelig slimbarriere.

Du kan lese den omtalte studien i sin helhet (Open Access) her.

Vill småskogmus på skogbunnen (bildet er hentet fra Shutterstock).
Vill småskogmus på skogbunnen (bildet er hentet fra Shutterstock). Foto: Shutterstock / CreativeNature R.Zwerver

Publisert - Oppdatert

Del på