«Mentorsamtalen»

Av Kateryna Krutskykh

Mentor and mentee
Mentor and menteeFoto: www.mentorcloud.com

Mentorskap i organisasjon- og lederutvikling er et svært utbredt - fenomen i norsk næringsliv. Mentoring og mentorrollen er tolket ulikt i amerikansk og europeisk fag- og forskningslitteratur. I den amerikanske mentorlitteraturen fokuseres det på mentorens innflytelse og mentorens bruk av posisjon og makt til å «flytte» menteen oppover langs karrierestigen.

I den europeiske tradisjonen er det erfaringen til mentoren som er sentral. Her er fokuset mer på mentorens evne til å fremme læring og utvikling av menteen, noe som selvfølgelig også kan ha en karrieremessig konsekvens.

Når det er sagt, eksisterer det likevel en konsensus i forskningslitteraturen som peker på to hovedtrekk ved mentoring. Mentoring er rettet både mot profesjonell utøvelse og psykososial utvikling av menteen. Den første siden dreier seg om hvordan man utvikler ferdigheter. Her kan mentoren bidra til at menteen utvikler evne til å ta og takle utfordringer, samt bidra til at menteen kan bygge opp egenkompetansen for å kunne mestre nye og krevende oppgaver. Det andre aspektet ved mentoring dreier seg om å støtte den personlige utviklingen som omfatter identitetsutvikling,- og selvtillit, samt motivasjon i forbindelse med den rollen som menteen skal gå inn i.

Mentoring er derfor en form for veiledning som ikke bare begrenses til lederutvikling eller til kompetanseutvikling i det ordinære arbeidslivet. Mentoring innebærer tradisjonelt mer enn akademisk oppgaveveiledning. Mentoring kan være særlig nyttig i forhold til læring og støtte gjennom vanskelige og uoversiktlige læreprosesser, som i gründerprosesser hvor man har liten kontroll på eksterne faktorer. «Entreprenøriell læring» er en form for læring som skjer under utvikling og realisering av ideer til ny virksomhet. Det er en læreprosess som er uoversiktlig og uforutsigbar, og det er en læreprosess som ikke kan predikeres.

Kompetanseheving
I 2013 ble Handelshøyskolen tildelt kr. 900 000 i støtte fra Kunnskapsdepartementet gjennom Norgesuniversitetet for et kompetansehevingsprosjekt for fagfolk involvert i høyere entreprenørskapsutdanning. Prosjektet “Mentorrollen som element i Entreprenøriell ekspertise - Utvikling av mentorrollen for utdanning i entreprenørskap” ledes av faggruppen i entreprenørskap ved Handelshøyskolen og har med seg fagpersoner fra det pedagogiske miljøet ved NMBU, NMBU Technology Transfer Office (TTO), Senter for entreprenørskap ved UiO, Høyskolen i Telemark, Markedshøyskolen i Oslo, Høyskolen i Bergen (Senter for nyskaping) og Ungt Entreprenørskap Norge.

Kompetanseheving
Kompetanseheving Foto: www.skilledup.com

Erfaringsbasert læring er student-sentrert og krever en annen inngang til lærerrollen, mer i retning av å være veiviser, rådgiver og tilrettelegger slik at studentene tar ansvar for egen læring. I erfaringsbasert læring tilhører scenen studenten, og foreleseren er flyttet «back stage».

-Vår rolle som fagansvarlig er å sikre både nok utfordring og støtte i et læringsmiljø hvor det er studentene som skal utvikle de kreative løsningene på problemene. Gjennom å sette fokus på mentorrollen setter vi studentene i stand til å ta et aktivt og selvstendig ansvar for egen læringsprosess. For å kunne sette oss i stand til å tilby det beste utdanningstilbudet i høyere utdanning innen entreprenørskap må vi være gode på disse prosessene, forteller førsteamanuensis Elin Kubberød.

Internasjonalt anerkjente universitetsmiljøer innenfor entreprenørskap peker på refleksiv praksis som et viktig element i den pedagogiske porteføljen for bedriftsøkonomiske studier i fremtiden. Dette kan gjøres ved å styrke mentorrollen til veilederne i undervisningsprogrammene og ved å styrke allianser og relasjoner til eksterne aktører som gründere, næringsliv, investorer og alumni.

Erfaringsbasert læring
Elin Kubberød - er opptatt av de pedagogiske sidene ved mentoring og hvordan mentoring kan benyttes i utvikling av entreprenørielle ferdigheter i høyere utdanning.

- De fleste entreprenørskapsstudenter oppgir at de virkelig har stort utbytte av praktiske entreprenørskapsoppgaver, men at de mange ganger opplever det vanskelig å se koblingen mellom det som undervises i klasserommet og den praksis de har vært igjennom, forteller Kubberød.

Masterprogrammet i entreprenørskap og innovasjon, som tilbys ved Handelshøyskolen, omfatter i stor grad praksisbaserte læringskomponenter hvor studenter arbeider med innovasjonsprosjekter og i oppstarts-interships med å utvikle forretningsideer i tett samarbeid med og på oppdrag fra gründere og etablerte bedrifter. Med andre ord en erfaringsbasert læring som setter den teoretiske kunnskapen om entreprenørskap ut i live, slik at studentene kan danne seg bruksteorier som supplerer og utfordrere etablert kunnskap.

Studentene som tok emnet «Entreprenørskap i praksis» høsten 2014 fikk andre studenter som allerede har vært gjennom denne studiedelen som mentorer.

Studentmentorene bidrar med egne erfaringer i det å jobbe med oppstartprosjekter, men mest av alt bidrar de til at første års studentene føler mer trygghet, tør å ta ansvar,- og våger seg ut i ukjent terreng og de bidrar til å «smøre» teamprosessen bak prosjektarbeidet. En refleksjon vi som fagansvarlige gjør oss etter denne pilotrunden, er at studentmentorene har en større legitimitet og tyngde i sin rolle som mentor ovenfor førsteårsstudenter enn oss. Siden studentmentorene har vært igjennom den samme «lærereisen», besitter de dermed unik kompetanse som vi som er fagansvarlig ikke har, forteller Kubberød.

Slik sett skaper vi en ordning med et samskapende studiemiljø, hvor kunnskapsutviklingen er demokratisert og fordelt i et større praksisfelleskap, og hvor det er relativt flytende hvem det er som sitter med den «sanne» kunnskapen.

-Vi benytter mentoring systematisk gjennom erfaringssamlinger og mentorsamtaler i faget «Entreprenørskap i praksis» og i vår egen «Enternship» ordning. Vi samarbeider med Senter for entreprenørskap ved UiO omkring metoder som støtter studentene i den 3 måneders lange praksisen som tilbys gjennom Gründerskolen. Her får studentene muligheten til å være intern i en oppstartsvirksomhet i USA. I samarbeid med våre interne og eksterne partnere ønsker vi å videreføre arbeidet med å utvikle gode mentorordninger for entreprenøriell praksis videre, sier Kubberød.

Mentoring reduserer frafall fra studier
Mentoring kan bidra til økt studiekvalitet ved å øke studentenes evne til refleksjon over egen læring og dermed bidra til større læringsutbytte for den enkelte student. Videre kan mentoring bidra til at studentene blir mer selvstyrte i fremtidige prosjekter og yrkesutøvelse. Mentoring kan mer spesifikt bidra til å se sammenheng mellom teori og praksis og til å utvikle selvinnsikt og andre mer personlige sider, ikke kun de kognitive evnene. Videre kan mentorrelasjoner være med på å forberede steget ut i den virkelige verden, til å skape nye nettverk og til å se sammenheng og verdien av hvordan teori og praksis kan utfylle og utfordre hverandre.

Mentoring har vist seg å ha gunstige effekter både på studiemiljø og mestringsfølelsen til studentene. Ved å etablere mentorprogrammer mellom studenter (peer mentoring) viser forskning at dette har gitt positive bidrag i form av redusert frafall fra studier. Det oppleves videre som særdeles verdifullt å få være mentor for andre medstudenter. Å være mentor bidrar med nye perspektiver, mer selvinnsikt, større selvtillit og refleksjon over egen læring.

Publisert - Oppdatert

Del på