Forskere har utviklet en ny indikator som gjør at det er mulig å sammenligne fiskerier på tvers av arter, samfunn og økonomi.
Disse nye indikatorene, kalt Fishery Performance Indicators (FPI) er utviklet for å evaluere et fiskerisamfunns mulighet for å oppnå økonomisk, samfunnsmessig og økologisk bærekraft – den "triple bunnlinjen", som forskerne kaller den.
James Anderson fra University of Florida er hovedforfatter av en artikkel, som ble publisert i tidsskriftet PLoS ONE i mai. Der beskrives den nye metodikken. Arbeidet har vært et samarbeid mellom mange av verdens fremste fiskerieksperter. NMBU-professor Atle Guttormsen har deltatt i prosjektet, som gir et nytt sett med beregninger for å finne ut hvor godt fiskeriforvaltningssystemer fungerer.
Gir mulighet for å sammenligne
– Med vår nye beregningsmodell kan vi nå sammenligne fiskerier i Ghana med de som på Island. Vi kan også sammenligne fiskerisystemer på tvers av arter, ledelse og nasjoner, sier Atle Guttormsen.
– De nye indikatorene vil gjøre forskere i stand til å gjøre meningsfulle sammenligninger for eksempel mellom storskala og småskala fiskeri, nearshore og offshore fiskeri, virksomhet i industrialiserte land sammenlignet med i utviklingsland, sjømat for eksportmarkeder versus sjømat for lokalt bruk, sier Atle Guttormsen.
Indikatorene vil også være svært nyttig for institusjoner som Verdensbanken og USAID, som finansierer prosjekter innen fiskeri. Dette er et verktøy de kan benytte til å overvåke og evaluere fremgang.
Det blir ofte antatt at økonomiske og sosiale fordeler alltid følge sunne bestander av fisk, men dette er sjelden testet på grunn av mangel på sosiale data.
Økonomieffektiv ledelse, tilgang til markeder og andre inntektsmuligheter spiller en større rolle for mennesker i samfunn der fiskeri utgjør en viktig del av økonomien enn tilgangen på fisk.
Sosiale sider ved fiskerisamfunn
Siden 2010 har forskerne besøkt og studert fiskerier i hele verden, fra kveite i Alaska, krabbe i Oregon, reker i Louisiana til torsk i Norge, abbor i Uganda og krabber i Indonesia.
Innsamlingen fra disse stedene ga dusinvis av målbare uttalelser som fanger spekteret av de tre ytelsesindikatorer - økologi, økonomi og samfunn. Personene som har blitt intervjuet kunne for eksempel gi uttalelser om graden av overfiske, prisutvikling, kapasiteten på prosessorer, eksportmuligheter, helsetjenester for prosessarbeidere, inntjening i forhold til andre jobber i regionen og sosial status for mannskapet.
I tillegg trakk forfatterne på kunnskap om lokale eksperter som jobber med fiskere, fasiliteter og utstyr og samfunnsledere.
Hvert utsagn scoret fra en til fem, hvor fem er best, basert på nøye definerte kategorier av ytelse. Svarene i hver kategori ble deretter gjennomsnitt.
Alaska har økologisk drift, men …
Resultatene var overraskende. Alaska-laks, som man skulle forvente at ble rangert høyt i alle kategorier, rangerer 4,88 (nesten en perfekt femmer) i sin økologiske ytelse, men fikk bare 2,86 i økonomi og 3,40 i samfunnsytelse. Mens samfunn som lever av colombianske håndverksreker bare nådde 2,25 for økologisk ytelse, men nådde 4,20 for sin samfunnsvirkninger (se fullstendig liste).
– Laksefiske i Alaska utmerker seg som en av de beste i verden. Målt med en økologisk målestokk er de det. Men Alaska-laks havner bak andre fiskesamfunn i hvordan de påvirker fiskere, prosessarbeidere og nærliggende bygder, sier Atle Guttormsen. I tilfellet med Alaska-laks, viser indikatoren at nesten all økonomien går med til å fange fisken. Det er dyrt og økonomisk risikabelt å ha dyrt utstyr som bare benyttes i sesong i landlige Alaska. Mens i mange utviklingsland er økologisk ytelse på et lavt nivå, men det er en viktig inntektskilde i et fellesskap der ressursene er få.
– Dette understreker betydningen av å velge utviklings- og forvaltningsstrategier som ikke bare opprettholder bestandene, men også opprettholder næringer og samfunn, sier James Anderson til PLoS ONE.
Fakta
