Formuesskatt og verdiskapning

Bakgrunn

Norge er et av få land som har skatt på personers nettoformue, som er sum av skattemessig verdi av bruttoformue minus gjeld. Våre nordiske naboland har alle fjernet formuesskatten. Globalt er det av fordelings- og provenymessige grunner nå økende interesse for formuesskatt i mange land nå.

Når man studerer effektene av skatt på adferd er det viktig å skille realeffekter (der skatt har effekt på nivå av sparing, arbeidstilbud etc.) og reklassifiseringeffekter (der skatt har effekt på rapportering, for eksempel på om inntekt fra selskapet blir betalt ut som lønn eller utbytte, men ikke totalt nivå).

Nyere empirisk forskning finner stort sett reklassifiseringseffekter av formuesskatten. Fremdeles vet vi lite om hvordan en formuesskatt påvirker sparing og investeringer, mye på grunn av manglende datagrunnlag.

Fra teorien vet vi at en formuesskatt kan påvirke både nivået på personers sparing og sammensetningen av formuen. Effekten av formuesskatt på hvor mye en person sparer kommer både gjennom en substitusjonseffekt (sparing blir mindre gunstig relativt til konsum nå) og en inntektseffekt (det blir mindre til disposisjon for både sparing og konsum).

Formuesskatten påvirker også sparingens sammensetning da skattens utforming kan ha ulik effekt på ulike formuesobjekters relative avkastning og risiko. Dette vil særlig være relevant når de ulike formuesobjektene har ulik grad av skattemessig verdsetting relativt til markedsverdi, som i det norske systemet.

En av hovedutfordringene ved en formuesskatt er verdsetting av de ulike formueselementene, og da spesielt av eiendeler som ikke direkte har en observerbar markedsverdi, som unoterte aksjer og eiendom.

En annen utfordring er at denne individbaserte skatten delvis baserer seg på verdier holdt på selskapsnivå i beskatningen av aksjer (noe som henger sammen med verdsetting av unoterte aksjer), og der formuesskatt på eiendeler skal betales årlig, uavhengig av om selskapet generere overskudd eller ikke. Dette kan da føre til at selskapet må betale mer utbytte enn ideelt for at eieren skal kunne betale formuesskatten, at selskapet da har mindre opptjent overskudd og redusert evne til egenfinansiering av nye investeringer, at eierens vilje til å investere i selskapet går ned, noe som i sum fører til lavere investeringer.

Prosjektets omfang

Vi planlegger i dette prosjektet både å analysere formuesskattens fordelingsmessige virkninger og dens effekter på investering og sysselsetting i primært små og mellomstore bedrifter. Vi er med andre ord opptatt av hvordan skatteinnbetalingen finansieres, og i hvilken grad denne fortrenger investeringer i egen virksomhet og eventuelt påvirker etablering og avvikling av arbeidsplasser i nært eide bedrifter.

Det er i utgangspunktet krevende å kartlegge årsakssammenhenger mellom utforming av formuesskatten og personers/bedrifters atferd. Dette skyldes at eksponering for formuesskatt henger nært sammen med både observerte og uobserverte egenskaper ved de personer (og deres virksomheter) som utsettes for den. Observerte sammenhenger mellom skatteeksponering og, f.eks., investeringsatferd kan dermed like gjerne skyldes seleksjon som kausalitet.

Et sentralt mål ved prosjektet er å skille mulige årsakssammenhenger fra sortering/seleksjon, slik at vi empirisk kan fastslå hvordan skatteendringer som har vært foretatt det siste tiåret har påvirket investeringer og arbeidsplasser i virksomheter hvis eiere har blitt eksponert for disse endringene.