FHV300 Livskvalitet og helsefremming

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Ruth Kjærsti Raanaas

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Antall plasser:40

Frekvens:

Årlig.

Blir ikke gjennomført våren 2024

Forventet arbeidsmengde:Totalt 250 timer. Samlinger: 30 t * 2 uker = 60 timer. For- og etterarbeid til samlinger, arbeid på nett og selvstudium: 110 timer. Eksamensoppgave: 80 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, juniblokka.

Om dette emnet

Emne handler om hvordan livskvalitet og helse kan fremmes, og mulige barrierer i samfunnet som kan hindre dette. Helsefremming forstås her i tråd med Ottawa charteret, som å skape forutsetninger for at befolkningen kan utvikle personlige evner og ferdigheter gjennom støttende miljø, og styrking av lokalmiljøets muligheter for handling.

Emnet gir en grundig innføring i teorier om livskvalitet, med vekt på eudaimoniske teorier og «capability»-tilnærmingen, som er utviklet av Sen og Nussbaum. Videre gis det grundig innføring i relevante teorier og tilnærminger om hvordan livskvalitet kan fremmes. Eksempler på teorier og perspektiver som vil presenteres er aktivitetsvitenskap (Occupational science), opplevelse av sammenheng og mening, slik det er formulert av Antonovsky, positiv psykologi og miljøpsykologi. For å belyse barrierer for helsefremming på samfunnsnivå, benyttes det teoretiske perspektiver fra sosiologi og aktivitetsvitenskap.

I positiv psykologi er fokuset på hva som skaper god mental helse og livskvalitet, snarere enn på hva som skaper uhelse. Dette er i tråd med aktivitetsvitenskap som vektlegger hvordan deltagelse i meningsfylt aktivitet har betydning for menneskers mulighet til å utvikle sitt potensiale. Aktivitet forstås her vidt som det folk driver med i hverdagen, og som på ulike måter skaper mening og engasjement. I aktivitetsvitenskap legges det også vekt på å forstå hva som kan være til hinder for meningsfull aktivitet, slik som kulturelle, sosiale og strukturelle barrierer i samfunnet. Miljøpsykologi handler om hvordan egenskaper ved omgivelsene har betydning for livskvalitet og helse. Her vil egenskaper ved naturomgivelser bli vektlagt.

Dette lærer du

Etter avlagt eksamen i emnet skal studenten:

Kunnskap:

- Ha avansert kunnskap om fenomenet livskvalitet og hvordan det kan forstås

- Ha avansert kunnskap om teorier og teoretiske perspektiver som er relevante for helsefremming slik som aktivitetsvitenskap, opplevelse av sammenheng, positiv psykologi og miljøpsykologi

- Ha avansert kunnskap om faktorer i samfunnet som kan forhindre helsefremmende prosesser i befolkningen, slik som sosiale, kulturelle og strukturelle barrierer.

Ferdigheter:

- kunne analysere faktorer relatert til helsefremming, og hva som kan være til hinder for dette i samfunnet

- kunne formidle sentralt fagstoff innen livskvalitet og helsefremming gjennom relevante fagtermer

- kunne benytte teorier og teoretiske begreper innen helsefremming og hva som kan være til hinder for dette, i utvikling av praksis

- kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helsefremmende folkehelsearbeid

Generell kompetanse:

- kunne analysere faktorer relatert til helsefremming, og hva som kan være til hinder for dette, og videre kunne anvender kunnskap om helsefremmende prosesser som kan benyttes på ulike nivåer i samfunnet

- ha tilstrekkelig kompetanse om barrierer for helsefremmende prosesser til å kunne arbeide for å motvirke disse på ulike nivåer i samfunnet

- forstår og anvender kunnskap om etiske prinsipper og rettigheter innen helsefremming både lokalt og globalt

- kunne utvikle og formidle kunnskap om helsefremmende prosesser

  • Forelesninger, seminarer, arbeid på Canvas og selvstudium skal understøtte utarbeidelse av en individuell semesteroppgave der ferdigheter i emnets læringmål testes.
  • Lærere er tilgjengelig på samlinger og via Canvas i mellomperioder.
  • Vitenskapelige artikler og bøker. Litteraturliste vil foreligge ved oppstart av emnet.
  • Må ha gjennomført minimum 180 studiepoeng på universitetsnivå.
  • Oppgave. Oppgaven går over hele semesteret, teller 100 %. A-F. Oppgaven løses individuelt eller i par (grupper på to personer).
  • Ekstern sensor (ikke NMBU-ansatt) skal godkjenne evalueringsopplegget, dvs godkjenne oppgavetekst og sensorveiledning for eksamensoppgaven. En intern (NMBU-ansatt) sensor (som ikke har undervising i emnet) skal videre delta i sensur av samtlige oppgaver.
  • Semesteroppgave med muntlig presentasjon. Ikke karaktergivende, men må være bestått for å få endelig karakter.
  • Emnet er samlingsbasert. Ca. 10 hele dager med felles samlinger (forelesninger og seminarer).
  • M-FOL / M-FOL-DEL
  • Bokstavkarakterer
  • GSK og må ha gjennomført minimum 180 studiepoeng på universitetsnivå.