Alternative læringsarenaer kan auka realfagsinteresse

Av Kristine Løwe

Nytt doktorgradsarbeid argumenterer for at smart bruk av alternative læringsarenaer kan styrka læringsutbyttet.

Snorre Nordal disputerer16. oktober 2015 for grada ph.d. ved NMBU – Noregs miljø- og biovitskaplege universitet med avhandlinga «Åpenbaringsrom: Rom for deltakelse i realfagsundervisningen».

Treng fleire realistar

I kjølvatnet av oljekrisa, og det stadig meir presserande behovet for å finna berekraftige næringsvegar som kan erstatta Noregs oljeinntekter, har mange samfunnsaktørar etterlyst auka realfagssatsing. 

Å løfta matematikkprestasjonane til norske elevar og å skapa ein ny kultur for realfag, er dessutan ein av den sitjande regjeringa sine uttalte viktigaste prioriteringar. I samband med dette lanserte dei senest i august ein eigen realfagsstrategi.

- Alternative læringsarenaer kan auke læringsutbyttet

Nordals doktorgradsarbeid argumenterer for at læring kan vurderast som ein funksjon av deltakinga åt elevane, og demonstrerer korleis alternative læringsarenaer kan utformast og brukast for å auka læringsutbyttet.

- Mange elevar slit med realfaga fordi dei blir oppfatta som abstrakte, og som noko som derfor ikkje gjeld dei. For å møta denne utfordringa har skuleforskarar og realfagsdidaktikarar teke til orde for at undervisinga i større grad enn i dag bør leggast til arenaer utanfor klasserommet. Men ekskursjonar er ikkje noko mål i seg sjølv – målet må vera å oppsøkja eller skapa læringsarenaer som er eigna til å inspirera og påvirka positivt læringsprosessane åt elevane, og slik styrka læringsutbyttet, seier Nordal som til dagleg jobbar som realfagslærar ved Ski vidaregåande skule. 

I doktorgradsarbeidet bruker han to case-studiar for å utforska kva for nye kvalitetar alternative læringsarenaer kan tilføra undervisinga, og når i eit undervisingsforløp ulike arenaer best kan stimulera læringsarbeidet til elevane.

Brukar utstilling og energilaboratorium som casar

- Mine to casar representerer ytterpunkt kva gjeld den fysiske konteksta til ein alternativ læringsarena, og kan med det reisa nokre interessante utviklingsperspektiv for realfagslærarar som ønskjer å driva ekskursjonsbasert undervising, seier han.

Den eine casen – referert til som Teateret – tek utgangspunkt i ei utstilling ved Norsk Teknisk Museum om hjernen og hjerneforsking, designa som ein avantgardistisk kunstinstallasjon av scenekunstnaren Robert Wilson. Til denne utstillinga vart det laga omvisings- og undervisingsopplegg, og Nordal følgde åttande- og niandeklasseelevar frå fem skular gjennom forarbeid, omvising og etterarbeid. Undervisingsopplegget omfatta forarbeid og etterarbeid på skulen, og ei timelang omvising i utstillinga.

Den andre casen – referert til som Verkstedet – relaterer seg til eit vekelangt vindturbinbyggingsprosjekt ved NMBUs Energilaboratorium, der 24 niande-klassingar samarbeidde i grupper om å byggja vindturbinar og utarbeida ei plan for korleis dei kunne gjera seg sjølvforsynte med elektrisitet ved hjelp av slike turbinar.

Eit viktig funn frå analysa er at ulike fasar i prosessen til læringa til elevane fordrar ulike kvalitetar ved læringsrommet. Nordal brukar omgrepet læringsrom om summen av det ytre, fysiske rommet, og det indre opplevingsrommet som byggjer seg opp i den enkelte eleven etter kvart som vedkommande involverer seg i læringsprosessen. Når læringa blir definert som ein funksjon av deltakinga til elevane, handlar det å designa læringsrom om å bygga opp potensial for deltaking.  

Anne Willumsen i labforsøk på VA-teknisk forsøkslaboratorium ved NMBU.
Anne Willumsen i labforsøk på VA-teknisk forsøkslaboratorium ved NMBU. Foto: Gisle Bjørneby, NMBU

Ønskjer å stimulera til læring og personleg utvikling

- Eg argumenterer for at Teaterets iscenesette læringsrom eignar seg godt i ein innleiande fase av eit læringsforløp, når elevane skal setja seg i samband med lærestoffet, medan Verkstadens autentiske læringsrom eignar seg best i den neste fasa, når lærestoffet skal omarbeidast i den avsluttande fasa, når erfaringane og lærestoffet skal oppsummerast og setjast i perspektiv, kan ein gjerne vera tilbake i den meir nøytrale atmosfæra til klasserommet, forklarer han, og held fram:

- Som lærar ønskjer eg å stimulera elevane mine til å læra fagstoff og tileigna seg nyttig kompetanse, men òg å utvikla seg som menneske. Det som kallast transformativ læring handlar nettopp om korleis læring kan påverka den som skal læra sin identitet og sjølvforståing. Eg introduserer i avhandlinga omgrep som  openbaringsrom, for å beskriva læringsrom som byggjer potensiale for slik transformativ, identitetspregande læring.

Nordal presenterer vidare eit forslag til retningslinjer for det han kallar «openberringspedagogikk», som kan vera relevant både for dei som skal jobba med å utvikla alternative læringsarenaer og for realfagslærarar. 

- Openberringspedagogikken handlar om at vi som lærarar må møta elevane både med sansen til komponisten for dramaturgi, og den virtuose sensitiviteten til musikar for det som oppstår nett no. Vi skal planleggja og forma læringsrom og læringsprosessar, og samtidig ha blikk for kva som skjer i den enkelte eleven, og korleis dette igjen pregar læringsrommet og læringsprosessen, seier han.

Realfag viktig for å møta miljøutfordringar

Nordal meiner at både den enkelte læraren, skulen og samfunnet bevisst bør arbeida for å utvikla og ta i bruk varierte læringsarenaer for realfagsundervisinga. Han understrekar vidare at god realfagsundervising er spesielt viktig gitt dei utfordringane vi står overfor nasjonalt og globalt i dag:

- Realfag er viktig, og vi treng fleire realistar. Det norske samfunnet står ovanfor enorme utfordringar i åra som kjem. Fallet til oljenæringa kjem samtidig med stadig sterkare bevis for at klimaforandringane er i ferd med å gjera verda vår ubueleg. Skal vi som samfunn kunne møta desse samansette utfordringane på ein god måte, er vi heilt avhengige av at befolkninga innehar og er i stand til å bruka realfagleg kunnskap.

Om metodane nytta i doktorgradsarbeidet:

Doktorgradsavhandlinga er ein monografi, basert på casestudiar og aksjonsforsking knytt til naturfagundervising i ungdomsskulen ved to svært ulike læringsarenaer utanfor skulen.

Nordal var sjølv ein aktør i begge casane, og trekkjer i prosjektet òg inn si eiga praksiserfaring frå tidlegare arbeid med undervising og utvikling av alternative læringsarenaer.

Dei innsamla kvalitative dataa tek utgangspunkt i ein kombinasjon av observasjon av, og interaksjon med, elevar og læringssituasjonar. 

I tillegg til Nordals eigne feltloggar og audiovisuelle opptak frå undervisinga (elevane har mellom anna brukt hodekameraer under ekskursjonane), har intervju med involverte lærarar og elevar vore viktige kjelder til data.

Dei to casane har vorte analyserte med omsyn på kva for nokre ulike former for deltaking som gjer seg gjeldande, og korleis ulike læringsrom blir utvikla og blir strukturerte for å fremja deltaking. Analysa har vore hermeneutisk i den forstanden at analyseverktøyet har vorte utvikla parallelt med datainnsamlinga.

Fakta

Personalia:

Snorre Nordal (41) er frå Tromsø og bur i Oslo. Han har master i realfag (fysikkdidaktikk) frå UMB (2006) da han var pilotstudent for lektorutdanninga i realfag. Han har teke doktorgraden sin ved NMBU, Institutt for matematiske realfag og teknologi, og jobbar i dag som realfagslektor ved Ski videregåande skule.

Kontakt:

Mobiltelefon: 46 80 76 91
E-postadresse: snorre.nordal@ski.vgs.no

Publisert - Oppdatert

Del på